Mureren og tønna

Til verneingeniøren:

Jeg vil med dette svare på din forespørsel om nærmere opplysninger ang. pkt. 3 i min skademelding. Jeg oppgir dårlig planlegging som årsak til ulykken. Du sier i ditt brev at jeg må forklare meg mer fullstendig, og jeg håper derfor at følgende detaljer vil være mer tilstrekkelig:

Jeg er murer av yrke. På ulykkesdagen arbeidet jeg alene på taket av et 5 etasjes nybygg. Da jeg var ferdig med jobben, oppdaget jeg at jeg hadde 200 kg murstein til overs. I stedet for å bære ned steinene bestemte jeg meg for å fire steinene ned i en tønne ved hjelp av en talje som var fast i bygningens 5. etasje.

Etter å ha sikret tauet på bakken, gikk jeg opp på taket, svingte ut tønna og la steinene oppi. Så gikk jeg ned på bakken igjen og løsnet tauet, samtidig som jeg holdt godt fast for å sikre en sakte og pen nedfiring av de 200 kg med stein. Som du vil se i pkt. 2 i min skademelding, er min vekt 60 kg.

På grunn av overraskelsen over plutselig å bli rykket opp i lufta, mistet jeg selvkontrollen og glemte å slippe tauet. Selvfølgelig fòr jeg nokså fort opp langs veggen på bygget. I nærheten av 2. etasje møtte jeg tønna som var på vei ned i en like imponerende fart. Dette forklarer kraniebruddet, de mindre skrammene og det brukne kragebeinet som er nevnt i skademeldingens del 3. Bare noe forsinket fortsatte jeg min hurtige oppstigning og stoppet ikke før to ledd av fingrene på min høyre hånd satt fast i talja som nevnt i 2. avsnitt i dette brevet. Heldigvis hadde jeg på dette tidspunkt gjenvunnet min åndsnærværelse og klarte å holde fast i tauet til tross for den pinefulle smerten jeg begynte å kjenne. Men tønna traff bakken omtrent samtidig, og bunnen falt ut av tønna. Fri for vekten av mursteinene veide tønna nå ca. 20 kg. Jeg viser igjen til min vekt i andre avsnitt. Som du sikkert kan forestille deg, startet jeg nå en hurtig nedstigning langs bygningen. I nærheten av 2. etasje møtte jeg tønna som var på vei opp. Dette forklarer de to ankel- bruddene, den brukne tanna og de alvorlige riftene på beina og underkroppen.

Her begynte lykken å snu seg noe. Sammenstøtet med tønna så ut til å ha sinket meg såpass at dette begrenset skadene da jeg falt opp i haugen med murstein, og heldigvis brakk jeg kun 3 ryggvirvler. Dessverre må jeg rapportere at da jeg lå der i smerte i mursteins- haugen ute av stand til å bevege meg, ble jeg igjen åndsfraværende og slapp tauet, med den følge at tønna igjen kom nedover i stor fart, og traff meg i mursteinshaugen over brystet. Med det resultat at 10 ribbein brakk, brukket nese og inntrykt kjevebein, som nevnt i skademeldingen del 4.

Etter denne ulykken har jeg gått 90% invalid.